Etter å ha ledet en av de fire store arbeidsgiverforeningene i sju år mener, Anne Kari Bratten, at vi må være på vakt for konsekvensene som følger og hva de betyr for velferdsstaten.
– Vår aller største utfordring er at 20% av voksne mangler helt grunnleggende IT-kunnskaper. De er på et så lavt nivå at de heller vil ha en gammel Nokia fordi smart-telefon er for avansert, sier hun.
Det har blitt stadig mer relevant å snakke om «den fortapte gruppen» i samfunnet, de som ikke henger med på endringer og som for eksempel sliter med å levere digital selvangivelse.
– Vi må ikke glemme at noe av det som øker ulikhet i samfunnet er forskjeller i kompetanse. Hvis noen vet veldig mye om IT og andre er helt blanke så er det et problem.
Bratten forklarer at pandemien vi står i har akselerert endringene, og at vi har spart mange konsulenttimer på at korona har tvunget oss til å bruke og lære oss verktøyene samtidig.
– Mange fastleger har begynt med videokonsultasjon, noe som var helt utenkelig i februar. Nå er det innøvd og effektiviserende for lege og pasient, men det er også et bra smittevernstiltak.
Samtidig er hun bekymret for at vi får større ulikhet i samfunnet på bakgrunn av denne raske utviklingen, der mange risikerer å falle enda lenger bak.
– Ungdomsledigheten er over ti prosent nå. Så høyt har vi aldri vært, og det kan få langsiktige konsekvenser dersom vi ikke klarer å involvere disse menneskene i arbeidslivet, forklarer hun.
Ifølge Bratten er noe av bakgrunnen for et fungerende norsk samfunn at vi får til endring som involverer folk og gir eierskap til løsningene.
– Vi er opptatt av å være med på prosess og avgjørelse, hvis ikke blir endringsmotstanden sterkere. Mye læring og utvikling går tapt om vi ikke sørger for at alle er med på å øke kompetansen som utvikles i Norge.
Dersom IT-kompetansen fortsetter å skjevfordeles ligger det an til at samfunnet ikke lenger vil klare å involvere folk like godt. Men i stedet for å sette inn tiltak tidlig nok så henger Norge etter.
– Vi gjør ofte en grunnleggende feil i Norge ved at vi venter med å sette inn tiltak selv om vi har grunnlaget klart. Uansett hvilket problem vi står ovenfor så blir det en slags etterslepshåndtering. Problemet er ikke frafallet i videregående skole, men at vi ikke satt inn tiltak i barneskolen. Det handler om tidlig innsats, og det må vi hensynta når vi skal øke den digitale kompetansen fremover, avslutter Bratten.
Leave Comment