Aftenposten har vært i fronten av medias digitale omstilling, og administrerende redaktør Trine Eilertsen mener det er viktig å utvikle medienes rolle opp mot de store teknologigigantene for å ivareta demokratiet og unngå uheldige konsekvenser for samfunnet.
– En av mine store bekymringer opp mot demokratiet og medieutvikling er at man raskt kan forsvinne ned i et rabbit hole av meninger der YouTube, Facebook og Twitter tjener på at du forblir der nede og engasjerer deg. Man får kanskje full tenning på bagatellsaker som virker veldig store i akkurat det miljøet. Det skaper konflikt, polarisering og grunnlag for fake news og konspirasjoner. Det blir interessant å se hvilket ansvar plattformene får over tid.
De voldsomme omstillingene i media de siste tiårene har ført til en halvering i annonseinntekter og antall ansatte. Eilertsen forteller at Aftenposten og lignende medier har endret forretningsmodellen for å unngå å konkurrere på sidevisninger mot VG, Dagbladet, Facebook eller YouTube.
– Vi tar nå betalt for kvalitetsjournalistikk online og økte fra 25000 til 100000 digitale abonnenter fordi vi sa at vi skulle satse knallhardt på kvalitet og balanse. Fem år tilbake fantes ikke denne modellen, men Skandinavia har nå flest folk som er villige til å betale for god journalistikk per befolkning. Norsk mediebransje har vært i verdensklasse på å omstille.
Samtidig har endringene ledet til bruk av algoritmer, som både har vært utskjelt og ønsket velkommen i markedet på samme grunnlag som de multinasjonale teknologiselskapene, der kritikken har blant annet har vært at det skapes ekkokamre og uheldig strømlinjeforming.
– Vi innførte en algoritmestyrt forside på nett der viktige variabler var type høy nyhetsverdi, levetid også videre. Algoritmer skaper mer trafikk enn mennesker, men vi bestemte at vi skal ha en menneskelig styrt algoritme. Den nyttige preferansetilpasningen kunne da komplementeres med at vi fastsatte nyheter vi tenker at alle må eksponeres for i Norge. Den hybridalgoritmen sparer arbeid, serverer publikum bedre og bidrar til at vi oppfyller samfunnsoppdraget vårt.
Eilertsen avslutter med å forklare at medias rolle fremover vil formes av kompetansen og erfaringen de har bygget opp innen formidling av komplekse sammenhenger.
– Det gjør at vi kan få ut informasjon og kunnskap ganske raskt. Jeg tror vi har en rolle å spille fordi vi kan lære og gå i dybden på effektive måter og deretter bruke fine formidlings- og fortellerteknikker. Disse teknikkene fortsetter vi å utvikle, og det går rasende fort. Slik som under Covid, der vi så at man kan bruke både Snapchat, TikTok, Aftenposten og NRK for å få ut kunnskap til folk, og vi blir alle en del av den miksen fremover.
Leave Comment