Jobber skal både skapes og forsvinne i Norge de neste tiårene. Håndteringen av begge vil være helt avhengig av måten vi bruker kunnskapen vi har og bygger kompetansen vår videre.
– Hadde folk sagt før olje-eventyret at vi kom til å bli noen av verdens fremste teknologer ville de nok sagt ‘haha’. Men det greide vi, og den energien må vi ta med inn i for eksempel havforskning for å finne arbeidsplassene vi ikke har satt navn på i dag, forklarer leder i Parat Unn Kristin Olsen.
Det er store utfordringer som står ovenfor oss om vi skal klare å omstille Norge på de raske endringenes premisser. Men det er viktig å være bevisste på hvor vi legger ansvaret for at vi skal utvikle oss i takt med følgene av ny teknologi og nye reguleringer, mener hun.
– Det er viktig at vi legger til rette for kompetanseheving på arbeidsplassen og i samfunnet. Hvis arbeidskraften og arbeidstageren går ut på dato går virksomheten ut på dato. Vi må bli mer bevisste, og det må være opp til hele samfunnet. Det kan ikke legges på enkeltindividet.
Til tross for at mange begynner å innse hvordan kompetanse må heves for at vi skal klare å omstille samfunnet så er det flere humper i veien for at vi skal få det til på en god måte.
– Vi lider av mastersyke, det eneste som gjelder er ‘masterutdannelse’, men det er mange høyt utdannede som ikke er ‘rigget’ for det som kommer. Samfunnet, myndighetene og næringslivet trenger også praktikere, og vi må begynne å behandle teori og praksis med større likeverd.
Noen har pekt ut livslang læring som et fokus for kompetansehevingen, ettersom verden vil fortsette å endre seg i et raskt tempo. Olsen mener dette er bra, men at det kreves mer.
– Det blir fort et moteord. Det skjer ikke nødvendigvis mer bare ved å definere slike ord. Vi er avhengige handlinger og godt tilpasset finansiering for å være klare til å omstille oss fremover nå som det går mye raskere enn det vi har vært vant til.
Leave Comment