Et sterkt rettferdighetsinstinkt, jobber grundig, og er nok egentlig litt for utålmodig til å være politiker.
Slik vil Stortingsrepresentant for Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde beskrive seg selv. I dag sitter hun i Utdannings- og forskningskomiteen med et brennende engasjement for livslang læring. Hun er også statsviter og halveis-jurist.
Jo Benkow sa at Høyre er det «partiet som best sikrer med retten til å være annerledes.» Han traff blink, forteller Tybring-Gjedde om hvorfor akkurat Høyre ble hennes parti.
– Et godt samfunn er et samfunn med mange ulike fellesskap, der folk får frihet og muligheter til å ta egne valg, ta ansvar, bli sett og bli stilt krav til. Det å stille krav er å bry seg. Staten skal være der for de som trenger det, men ikke ta over ansvaret folk har for seg selv og andre, sier hun.
Hun legger til at innovative løsninger skapes i et samspill mellom private og offentlige aktører, og ikke minst gjennom internasjonalt samarbeid.
– I kompetansepolitikken brenner jeg for at alle mennesker og barn skal møtes med høye ambisjoner og lære de grunnleggende ferdighetene de trenger for å mestre livet og lære å lære.
Skaperevnen
Skaperevne, fordypningsevne, informasjonskyndighet og sosiale ferdigheter, står som sentrale stikkord for relevant kunnskap for fremtiden, mener Tybring-Gjedde.
– Jeg ingen tro på de som sår tvil om det er nødvendig med sikker og fast kunnskap i en fremtid der Google-søk løser de fleste problemer. For å være kreativ må man ha utholdenhet og evnen til å kjede seg og utforske nye sammenhenger, forteller hun.
Hva synes du er interessante nye dilemmaer?
– Jeg interesserer meg for koblingen mellom det store og det nære. Større samfunnsendringer, digitalisering, klimaendringer, automatisering, gjør at arbeidsplassene endrer seg, kravet til kompetanse skjerpes og endringstakten øker, forklarer hun, og hevder vi ikke har et valg, for Norge må henge med i omstillingen.
Samtidig er dette krevende for den enkelte og for familier,.
– Hvis vi skal lykkes med omstillingen uten at samfunns-limet går i oppløsning, må vi klare å inkludere mennesker på en helt annen måte i arbeidslivet og gi dem muligheten til å lære hele livet, sier hun.
– Helt konkret betyr dette at en 50-åring som står i jobb, og har boliglån, familieliv og billån, må være motivert og få mulighet til å gjennomføre kortere, relevant og desentralisert utdanning flere ganger i løpet av livet.
Kompetansepolitikk
Tybring-Gjedde lar seg inspirere av håndfaste problemer. Problemer som hun er overbevist om kan løses.
– Mitt viktigste prosjekt det siste året er å utvikle ny kompetansepolitikk for Høyre. Det handler rett og slett om hvordan vi skal rigge systemet slik at voksne kan få mer etter- og videreutdanning, og er et felt der det var rom for mye politikkutvikling. Det har vært veldig spennende.
Hva var din viktigste overraskelse fra Covid-19?
– Vi er kreative når vi må være det. Krise skaper større risikovillighet, sier hun.