Viktig samling og verdi av helseopplysninger

Vi må forstå tiden vi lever, og vise til løsninger folk har troa på, mener helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

– Jeg er sosialdemokrat av natur, som innebærer det å ta ansvar og se helheten. Jeg trigges av å få være med å bestemme, sier Kjerkol.

Stjørdalingen har vokst opp i en sosialdemokratisk familie med flere debatter rundt middagsbordet. Året 1995 jobbet hun som au pair i Frankrike da hun ble forespurt om å stille på Arbeidspartiets liste i Stjørdal, og ble valgt inn i kommunestyret. Hun har sin utdannelse fra NTNU i samfunnsvitenskapelig bachelorgrad med fordypning i psykologi.

I dag jobber hun som helsepolitisk talsperson for AP på Stortinget. – Som politiker er jeg engasjert og får tenning. Jeg finner raskt rommet for politikken i sakene, mellom fag og retorikk. Det har funket bra hittil, sier hun.

Politikk og e-helse

Kjerkol engasjerer seg i flere helsepolitiske saker, men drar frem HUNT-undersøkelsen som noe av viktigste forskningsprosjektet i Norge akkurat nå.

– Data fra HUNT brukes til en rekke forskningsprosjekter innenfor flere fagområder knyttet til sykdom og helse. Mange HUNT-prosjekter omhandler de største helseutfordringene i befolkningen, både i dag og i nær framtid.

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom fire befolkningsundersøkelser.

HUNT1 (1984-86), HUNT2 (1995-97), HUNT3 (2006-08) og HUNT4 (2017-2019). Til sammen har sirka 150 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og over 100 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng, skriver en talsperson fra HUNT.

Eksempler på fagområder det forskes på i HUNT er kreft, hjerte- og karsykdommer, demens, fedme, psykiske plager, diabetes, muskel- og skjelettplager, lunge- og luftveissykdommer, allergi, rusproblemer, søvnvansker, hodepine, ungdomshelse, økningen i antall uføretrygdede og økt bruk av medikamenter.

– Jeg har høye ambisjoner for helsetjenesten, sier Kjerkol. Som ønsker å innovere sektoren, vidreutvikle og se demografi i endringer.

– Mine beste tips til innovasjon i politikken er en åpen sektor, forutsigbarhet for leverandører og dyktige fagfolk, sier hun.

Selv fokuserer hun videre på sakførere for eHelse, den nye helseplattformen i Midt-Norge og digitalisering i andre sektorer som automatisering i industrien.

Tillit mellom folk

I Norge har vi et samfunn med høy tillit mellom folk og overfor samfunnets «trygge autoriteter», forteller Kjerkol og hevder at det er små forskjeller mellom folk og mellom ingeniører og fagarbeidere, akademikere og praktiske fag.Fremover ønsker hun å se at flere må kunne jobbe litt med sykdom og helseplager. – Vi må lykkes bedre med å mobilisere de personlige ressursene rundt hvert menneske. Velferdstjenesten må organiseres slik at de har en mer ressursutløsende virkning for pasienten eller brukeren. Deltakelse er viktig.

Hva er dine viktigste nye perspektiver fra Covid-19?

– Digitaliseringen av offentlig sektor kan gå mye raskere – når vi bare må!