Hos NTNU og andre Universitets- og Høgskolemiljøer (UH-sektoren) er norske forskere helt i verdensfronten på flere områder, men samfunnet vet lite om det.
– I Norge er vi gode på å forske, men ikke på å formidle og å koble resultatene våre opp mot hva de vil ha å si for folk og bedrifter flest. Jeg synes det er trist at folk ikke kjenner mer til den gullgruven av kunnskap vi har tilgjengelig her i landet. Vi ser nå et større behov for å bruke kunnskapsplattformene for å bidra i større grad til samfunnet, sier NTNU-prorektor Toril Hernes.
I løpet av karrieren har hun vært engasjert i hvordan man skal få vist frem mer av den dype kunnskapen som produseres i akademia for å tette gapet mellom forskerne, næringslivet og politikerne. Samtidig mener hun det er barrierer for at professorer kan ta denne rollen.
– Mange kvier seg litt for å diskutere sitt fagområde i debatter der man kanskje må ta stilling til faglige spørsmål som er utenfor sin egen nisje. Det er lett å tråkke feil og fagfeller har lav terskel for å kritisere upresise utspill. Men offentlig engasjement påvirkes også av hva systemet vårt belønner. Skal insentivene dreie seg om at man er mye ute i samfunnet og media, at man publiserer mye, at man er en god lærer?
Insentivsystemer er også viktig med tanke på å få studenter og ansatte til å starte bedrifter og konvertere forskningsresultater til samfunnsnyttige løsninger. NTNU ønsker å endre utdanningen og insentivene for å stimulere til å ta og håndtere mer risiko.
– Vi har virkemidler på plass, men vi trenger bedre mekanismer på begge sider av innovasjonsløpet per i dag, fra å skape gode ideer til å gi muligheter etter bedriften er etablert. Hvis vi skal bruke av kunnskapsbanken vår nå så har vi ikke meritteringsmidler eller utprøvingsmidler som er rettet mot det formålet. Samtidig må vi jobbe med at folk faktisk bruker de virkemidlene vi har laget.
Hernes forteller videre at de har jobbet med flere tiltak for å stimulere kommersialisering av forskning, men hun er overrasket over hvor lite kapital som strømmer inn til oppstartsbedrifter i NTNU-miljøet.
– En viktig aktivitet for meg er hvordan næringsliv og kapitalmiljø kan bli mer kjent med våre fagmiljø. Vi har en slags NTNU safari hvor vi inviterer folk til å få innblikk i hva vi gjør. Mange sier at det er som å få etterutdanningspåfyll, at man tenker nye muligheter og forhåpentligvis at man på sikt ønsker mer samarbeid med våre oppstartsselskaper, avslutter hun.